Aspartam er det mest kontroversielle tilsetningsstoffet til dato. De siste bevisene som har koblet aspartam sammen med leukemi og kreft har gitt ekstra drivstoff til den pågående protesten fra leger, vitenskapsfolk og forbrukere som mener at dette kunstige søtemiddelet aldri skulle ha vært godkjent og at man ved fortsatt å tillate aspartam i næringskjeden er med på å gjøre dem som spiser eller drikker det syke.

Denne artikkelen forteller hvordan aspartam paradoksalt nok kan gjøre deg fet i stedet for slank, hvorfor aspartam er det farligste tilsetningsstoffet på markedet, og hvorfor du, hvis du bekymrer deg om helsen din, bør unngå det for enhver pris!

Aspartam – et kjemisk våpen
Før i tiden sto aspartam på Pentagons liste over kjemiske våpen. I dag er det en integrert del av vår moderne kost.

nutrasweet-aspartamUnder kommersielle dekknavn, som Nutrasweet og Canderel, finnes aspartam i mer enn 5000 forskjellige matvarer som for eksempel lightbrus, tyggegummi, søtningsmidler, slanke og diabetikerkost, frokostsprodukter, syltetøy, godteri, vitaminpiller, reseptfri medisin samt reseptpliktige preparater.

Bare i Europa selges det årlig 2000 tonn av dette søtningsmiddelet. Dette gjør det sannsynlig at du og familien din er blant de to tredjedelene av den voksne befolkningen som regelmessig inntar dette kunstige søtemiddelet.

Aspartam er 200 ganger søtere enn sukker. Fordi det ikke inneholder kalorier og fordi sannheten om aspartam ikke er kjent, anses det av helsebevisste forbrukere overalt i verden som et mirakelmiddel.

Uavhengige forskere mener imidlertid at aspartam kan medføre en lang rekke foruroligende sykdomstilstander hos deg og familien din, blant annet:

– Kreft
– Hodepine
– Hukommelsestap
– Humørsvingninger
– Slagtilfelle
– Sklerose
– Parkinsonslignende symptomer
– Svulster
– Dødsfall

Bekymringene omkring aspartams giftighet innebar at US Food and Drug Administration (FDA) i åtte år nektet å godkjenne det og effektivt holdt det ute av markedet. Dette var basert på overveldende bevismateriale frembrakt av forskere, advokater og forbrukergrupper som visste at aspartam medførte alvorlige skader på sentralnervesystemet og medførte kreft hos forsøksdyr.

Faktisk mente tre av fem forskere i FDA at aspartam skulle forbys. De som mente at aspartam skulle forbys ble etter hvert skiftet med ut mer «aspartamvenlige» forskere. Til slutt vant politisk makt og penger over de vitenskapelige bevisene og aspartamt ble godkjent som næringsmidler i 1981.

RumsfeldDette var kort tid etter at fabrikanten av aspartam, GD Searle, ansatte Donald Rumsfeld som ny toppsjef. Rumsfeld brukte sin politiske makt i Washington til å påvirke FDAs beslutning (dette har siden resultert i en 350 millioners søksmål mot den tidligere forsvarsministeren og kumpanene hans!)

FDAs kuvending åpnet slusene for massegodkjenninger fra mer enn 70 av verdens regulerende myndigheter. Men som dette søtningsmiddelets usedvanlige historien viser, er dette frikortet utstedt av de myndighetene som har som jobb er å passe på oss, ikke det papiret verdt det er trykket på.

Faktum er at aspartam forårsaker seg for 75 % av ALLE negative reaksjoner, som innberettes til FDA!

Aspartams giftige innhold

Aspartam består av tre kjemikalier: aminosyrene aspartamsyre, phenylanalin og metanol. Det kjemiske båndet som holder disse kjemikaliene sammen er relativt svakt. Resultatet er at aspartam lett brytes ned til bestanddelene sine under forskjellige omstendigheter:

I flytende varer; under lengre oppbevaring; når det utsettes for varmegrader over 30° celsius, og når du inntar det. Disse bestanddelene brytes ytterligere ned til andre giftige biprodukter, nemlig formaldehyd, maursyre og aspartylphenylalanin diketopiperazin (DKP).

Ifølge nevrologer er effekten av aspartamens bestandeler på hjernens funksjon grunnen til kjente bivirkninger.

Aspartam er et såkalt «excitotoksin» – en nevrotransmitter, som gjør at hjerneceller kan kommunisere. Kjemikaliene i aspartam kan medføre at hjernecellene dine blir så overaktive at de brenner ut og dør.

Hvert enkelt av aspartams hovedingredienser er et velkjent neurotoksin i stand til å frambringe en enestående rekke av ubehagelige bivirkninger:

1. Phenylalanin

Den essensielle aminosyren phenylanalin utgjør 50 prosent av aspartam. Hos folk med den genetiske forstyrrelsen phenylketonuria (PKU) kan leveren ikke omsette phenylanalin, som da lagres i vev og blod.

Kronisk forhøyede verdier av phenylanalin og noen av biproduktene dens kan medføre alvorlige nevrologiske problemer, noe som er årsaken til at aspartamholdige produkter skal bære en advarsel til folk som lider av PKU.

Men følsomhet overfor aspartam er ikke begrenset til folk som lider av PKU. Det er bevis på at inntak av aspartam, spesielt sammen med karbohydrater, kan medføre forhøyede verdier av phenylanalin i hjernen selv blant folk som ikke lider av PKU.

Store mengder phenylanalin i hjernen kan senke mengden av serotonin, som kontrollerer humøret, og gjøre depresjoner både alvorligere og mer sannsynlige. Opphopning av phenylanalin i hjernen kan også forverre schizofreni eller gjøre folk mer mottakelige for slagtilfelle. Dessuten kan et fall i serotonin medføre en sterk trang til karbohydrater. Dette forklarer delvis hvorfor aspartam ikke er mye brukt som slankemiddel.

2. DKP

DKP er et biprodukt av phenylanalin, som dannes når aspartamholdige væsker oppbevares i lengre tid. I dyreforsøk har det forårsaket hjernesvulster, polypper og endringer i blodets innhold av kolesterol.

Før FDA godkjente aspartam, var mengden av DKP i kosten vår stort sett null. Så man kan ikke akseptere påstandene om DKPs sikkerhet som troverdige, inntil det er gjennomført langsiktige undersøkelser av skikkelig kvalitet. Slike undersøkelser er enda ikke gjennomført.

3. Aspartamsyre

Aspartamsyre (også kalt aspartat) er en ikke essensiell aminosyre, som utgjør 40 prosent av aspartam. I hjernen fungerer den som en nevrotransmitter – ivaretar overførselen av opplysninger fra den ene hjernecellen (nevron) til den andre. Forsøk både med dyr og mennesker har vist en betydelig økning i blodets innhold av aspartat etter inntak av aspartam i drikkevarer.

For mye aspartam i hjernen produserer frie radikaler, som er ustabile molekyler, som skader og dreper hjerneceller.

Mennesker er fem ganger så følsomme overfor aspartamsyre (det samme gjelder glutaminsyre, som finnes i mononatriumglutaminat/smaksforsterker – E621) som gnagere og tyve ganger mer enn aper, fordi vi samler opp disse excitotoksiske aminosyrene i blodet i mye høyere konsentrasjoner og i mye lengre tid.

Aspartamsyre har en kumulativ skadelig effekt på det endokrine systemet og på reproduksjonssystemet. Atskillige dyreforsøk har vist at excitotoksiner kan trenge gjennom placentabarrieren og skade fostre.

Samtidig med at mengden av aspartamsyre i kroppen øker, øker også mengden av det viktige nevrotransmitteren norepinephrin (også kalt noradrenalin), et stresshormon som påvirker de deler av hjernen som kontrollerer oppmerksomhet og impulsivitet.

For store mengder norepinephrin er satt i forbindelse med symptomer som angst, opphisselse og manisk atferd.

4. Metanol

Metanol (tresprit) utgjør ti prosent av aspartam. Det er en livsfarlig gift som frigjøres fra aspartam når temperaturen overstiger 30° celsius – for eksempel ved oppbevaring eller inne i menneskets kropp – din kropp.

EPA anser metanol for å være en ‘kumulativ gift’ på grunn av den lave utskillelsen når den først har blitt opptatt, noe som betyr at selv små mengder aspartamholdige matvarer kan samles i opp kroppen.

De mest kjente problemene ved metanolforgiftning er;

– Synsforstyrrelser

– Skader på rerina og blindhet

– Hodepine

– Svimmelhet

– Kvalme

– Mage-tarmproblemer

– Slapphet

– Hukommelsessvikt

– Følelsesløshet

– Strålende smerter i armer og bein

– Atferdsforstyrrelser

EPA overvåker nøye hvor mye metanol vi utsettes for og tillater bare små mengder i matvarene våre og i miljøet. Den tillatte mengden i aspartam er syv ganger høyere, enn den EPA tillater andre å bruke.

5. Formaldehyd

Den metanolen som absorberes av aspartam omdannes til formaldehyd i leveren. Formaldehyd er en nervegift og er kjent som et kreftfremkallende stoff. Det forårsaker skader på netthinnen og på fostre, det forstyrrer kromosomdelingen og har vist seg å forårsake hudkreft i dyr.

Flere forsøk med mennesker har vist at ett varig, lavt inntak av formaldehyd forårsaker flere symptomer, blant annet:

– Hodepine

– Tretthet

– Verker i brystet

– Svimmelhet

– Kvalme

– Konsentrasjonsproblemer

– Slag

6. Maursyre

Maursyre er en kumulativ gift som oppstår ved nedbrytningen av formaldehyd. Konsentrert i hjernen, nyrene, ryggmargsvæsker og andre organer er den neget giftig for cellene.

Maursyre medfører opphopning av syre i kroppsvæsker, en tilstand kalt acidosis. De små mengdene maursyre fra metanol, absorbert fra aspartam, kan kanskje være farlige; det finnes enda ingen forsøk med mennesker eller pattedyr til å opplyse oss om dette.

Er Aspartam skyld i kreft?

Den respektert italienske forskeren Morando Soffritti fra Cesare Maltoni Cancer Research Centre konkluderte etter å ha undersøkt rotter gjennom åtte år at aspartam kan forårsake kreft.

Resultatene, offentliggjort første gang i Juli 2005 og utgitt i USA i Mars 2006 i U.S. Department of Healths tidsskrift «Environmental Health Perspectives», motsier tidligere undersøkelser finansiert av firmaet som produserer søtemiddelet, G.D. Searle & Company, som forsikrer oss om at aspartam er uskadelig for mennesker.

Soffrittis’ resultater indikerer at aspartam kan være kreftfremkallende på mange måter selv ved daglig inntak av så lite som 20 milligram pr kilo kroppsvekt. Dette er mindre enn den mengden FDA maksimalt anbefaler (50 milligram pr kg kroppsvekt) og EU (40 milligram pr kg).

Undersøkelsene hans viste også for første gang at aspartam øker forekomsten av ondartede svulster hos rotter. Hos hunner økes forekomsten av leukemi og lymphona samt av kreftceller i pelvis og urethra. Hos hanner økes forekomsten av ondartede svulster i de peripherale nervene.

Undersøkelsene hans bestrider også påstanden om at aspartam kan hjelpe deg til vekttap.

Gjør Aspartam deg fet?

Coca-Cola-Zero-02Har du noensinne lagt merke til at de personene som drikker flest lightdrikker ofte er de mest overvektige? Hvordan kan det henge sammen? For hvis de virket etter hensikten ville vi alle ha mage som en vaskebrett. Det finnes  selvfølgelig andre grunner til at folk blir overvektige, men hjelper virkelig lightbrus mot overvekt?

Det finnes ikke en eneste langsiktig undersøkelse av sukkerfrie leskedrikker (basert på kunstige søtemidler), som har vist at de kan hjelpe folk med å slanke seg.

Faktisk er det motsatt. Så snart som du smaker noe søtt på tungen begynner kroppen å omdanne glukose i blodet til fett, noe som får blodsukkeret til å falle. Hvis det «søte» du inntar ikke inneholder karbohydrater, vil du oppleve lavt blodsukker og få trang til mat.

Resultatet er at du kan finne på å spise hva som helst du kommer i nærheten av uansett om det er sunt eller ikke. De kunstige søtemidlene i drikkevarer narrer kroppen din til å tro at den får noe søtt og når det søte så uteblir får det deg til å spise hva det skal være. Dette kan få deg til å lagre mer fett!

Tid for handling

Historien om aspartam er historien om makt og pengers seier og triumf over vitenskapens bevis. Den setter spotlighten på de ofte korrupte og useriøse retningslinjene for godkjenning av tilsetningsstoffer.

Vi inntar tilsetningsstoffer daglig, men godkjenningen deres er ikke underlagt den samme vitenskapelige grundighet som medisin, og i motsetning til å innta medisin er det ikke noe krav om overvåking av de bivirkningene som oppstår når tilsetningsstoffene først er tatt i bruk.

Godkjenningen involverer ikke at man ser på det folk allerede spiser, og om det vedkommende stoffet reagerer med andre stoffer. Den tar heller ikke hensyn til om stoffet forsterker skader som er forårsaket av andre aspekter av vår moderne livsstil (for eksempel nevrologiske skader fra inntak av eller utsettelse for plantevernmidler).

Det sees heller ikke på de kroniske effektene (for eksempel den gradvise opphopningen av metanol i kroppen ved regelmessig inntak av aspartam).

Prosedyren ved godkjenning av ethvert stoff som mennesker putter i munnen daglig burde baseres på grundige forsøk på mennesker. Hvis først fabrikantene kan bevise at produktet deres er sikkert i langsiktige, uavhengige undersøkelser, bør man tillate at det kommer på markedet.

Eller er det kanskje for mye forlangt av de store firmaene som setter deres enorme fortjeneste høyere enn forbrukernes helse?

Konklusjon

Tross en økende mengde bevis for det motsatte, anser mange mennesker fremdeles aspartam for å være helsemessig forsvarlig selv om det er bevist at det får folk til å innta mer mat.

Sigaretter har advarsler på pakken slik at røykere blir opplyst om mulige farer og bivirkninger. Hvordan kan folk treffe de riktige valg, hvis de ikke blir skikkelig informert?

Det eneste resultatet av det økte salget og forbruket av aspartamt er økt profitt for de som selger det til deg, og økte kravene til behandling av de menneskene som lider av bivirkningene.

Aspartam er ikke vennen din. Aspartam redder ikke liv. Det er ikke spesielt effektivt som slankemiddel, noe som den vestlige verdens fedmeepidemi viser, og hvis det virket så bra som reklamen sier, hvordan kan det da ha seg at overvektige, som drikker det hele tiden, fortsetter med å være overvektige?

Uavhengig forskning viser at aspartamt er et giftig stoff som kan gjøre den som inntar det alvorlig syk. Inntil de mange bekymringsfulle dataene har blitt undersøkt i storstilte, langsiktige, randomiserte, dobbeltblandede, placebokontrollerte menneskestudier bør det fjernes fra matvareforsyningen vår Med det samme!

Referanser:

www.theecologist.org
www.sweetpoison.com
Stellman SD, Garfinkel L: «Artificial Sweetener Use and One-Year Weight Change Among Women». Prev Med 1985: 15: 195-202
www.ipsnews.net

Rating: 5.0. From 2 votes.
Please wait...