Lite visste budeia Anne Haav fra Gudbrandsdalen om, at da hun en sommerdag i 1863 prøvde å tilsette tykk seterfløte i en jerngryte med kokende myse, også tilfeldigvis skulle komme til å sette standarden for å gjøre brunosten til  en av de viktigste jernkilder i norsk kosthold de neste 140 årene.

Mens Anne Haav stort sett ikke ønsket annet enn å lage en god ost, hvilket hun forsåvidt også klarte, resulterte nettopp det faktum av at hun brukte en jerngryte til forsøket, til at et par skiver brød med brunost kunne dekke inntil 10% av det daglige jernbehovet.

På 1950-tallet førte overgangen til industriell produksjon, og bruk av rustfrie stålkar, til at det naturlige jerninnholdet falt betraktelig. Dette kompenserte produsentene for ved å tilsette jern i osten, men i september 2001 ble det også slutt på det. Et godt og varierende naturlig kosthold gjorde at dette ikke lenger var nødvendig.