Brød | Mine oppskrifter


Brød - oppskrift

>

Å bake brød er vel noe av det som kan ta mest tid når det gjelder baking. det betyr ikke at det er vanskelig, men bare at man må ha litt tålmodighet. Ofte er det lettvint å bare kjøpe brød i butikken uten å tenke noe mere over at det finnes tusenvis av gode brødoppskrifter man kan utnytte, men det å sette tennene i et nybakt grovbrød er en utrolig fin opplevelse Innimellom så bør man unne seg å ta frem en god oppskrift på brød og bake selv. Brød er en matvare bakt av mel fra en eller flere kornsorter. Brød er en viktig del av ett næringsrikt kosthold, og det har det vært siden begynnelsen på jordbrukssamfunnet. Allerede for 5000 år siden, i følge arkeologiske funn i Egypt, ble mel blandet sammen med vann og stekt i glør eller på hete steiner som uhevet brød. De lagde da det som vi kaller i dag for flatbrød og knekkebrød. Varianter av brød Brød lages i flere varianter, alt fra loff som er det lyseste brødet som finnes på markedet i dag og til veldig grove brød. Ett brød regnes som grovt når minimum 50 % eller mer av mel mengden er sammalt mel eller hele korn. Vanlige tilsetninger i brød er diverse frø, som sesamfrø eller solsikkefrø. Mest bakt og historien Kneippbrød er laget av sammalt hvetemel og er Norges mest bakte brød. Det selges i overkant av 60 millioner ferske kneippbrød i Norge gjennom ett år. Det tilsvarer at hver nordmann spiser mer enn ett kneippbrød i måneden. Brødet er oppkalt etter den tyske presten og legen Sebastian Kneipp, som ellers var kjent for sin «vannkur» (kneippkuren). Kneippbrødet kom til Norge etter at forlagsbokholder Søren Mittet fikk med seg oppskriften etter et kuropphold i Bayern. Baker Hansen i Oslo fikk i 1895 dr. Kneipps lisens til å bake og selge brødet. Dr. Kneipps originale oppskrift inneholdt med grovt mel enn det som anvendes i dagens kneippbrød. Nordmenn og brød I dag spiser nordmenn mest brød i Europa. I Norge blir brødet brukt som både frokost og kveldsmat med pålegg i flere varianter, og i flere tilfeller som tilbehør til suppe, lasagne og saftige kjøttmiddager. Pålegg I dag spiser annenhver nordmann en hjemmelaget matpakke hver dag. Det høres trist ut, men det er sånn vi nordmenn liker det. På brødskiven bruker vi mange forskjellige typer pålegg. Vi spiser mye syltetøy som jordbærsylte, bringebærsylte, aprikossylte og flere til. Vi spiser mye pølsepålegg som salami, fårepølser, servelat og skinke i flere varianter. Vi spiser mye sjokoladepålegg som nugatti, sjokade og nøtte for og nevne noen av de mange produktene vi får kjøpt i matvarebutikken i dag. Fullkornsprodukter som f.eks. rugbrød og havregryn bør utgjøre minst halvparten av de brød eller kornprodukter du spiser og de bør inneholde min. 6 gram fiber pr. 100 gram mens du kan variere resten med finere typer brød. Fullkornsprodukter er særlig rike på kostfibrer, B-vitaminer og andre helsefremmende stoff. De består nemlig hovedsakelig av kornprodukter hvor hele kornet og skalldelene blir brukt. Det har ingen betydning for kostfiberinnholdet hvor findelt kornet er.

Side 1 av 3 | 123