Sild - oppskrift

>

Fisket etter sild, særlig basert på norsk vårgytende sild (storsild, vårsild, fetsild og småsild), har i lange perioder vært det viktigste norske fisket. Fisket ble i 1970-årene stadig strengere regulert og enkelte perioder forbudt. Først ut i 1980-årene ble det tillatt noe større fiske, og kvotene ble etter hvert økt. Vintersildfisket etter norsk vårgytende sild foregår hovedsakelig langs møre- og nordlandskysten i tiden januar-mars med ringnot, trål og garn. Og om vinteren er vi storforbrukere av oppskrifter til sild. Det samme gjelder i jula, da tar vi frem sildeoppskriftene. Silda er delt i fire underarter. Hovedtypen i Atlanterhavet og Norskehavet, Clupea harengus harengus, deles i mange stammer med forskjellig geografisk utbredelse, størrelse og vekstmåte, gytetid og biometrisk karakter, f.eks. antall virvler og finnestråler. Mange mindre havområder eller fjorder og poller har derfor sine lokale raser (f.eks. Kvitsjøen, Østersjøen, Lysefjorden, Beitstadfjorden, Borgepollen). En nærstående art, Clupea pallasii, med lignende utbredelse i det nordlige Stillehav som sildearten i det nordlige Atlanterhav, er også gjenstand for omfattende fiske.