Søndag for en stund siden falt akkurat på samme dag som svigermors bursdag.  Og siden disse dagene havnet til og med på en fridag, så måtte det jo feires. Tenkte svigermor.

Først en rask telefon til oss, som selvfølgelig lot oss overtale. Så en like rask telefon til områdets lokale indiske restaurant for bestilling av bord, og dermed var vi alle klare for en heidundrende Curry med påfølgende mageknip (det siste bare antatt fra min side, og tatt ut fra generell erfaring med Curryretter).

De utvalgte som besto av Svigermor selv, hennes to barn, ene svigerbarn og to barnebarn marsjerte inn døren nøyaktig på samme tidspunkt som et ledig bord var bestilt til. Ved skiltet som bar teksten: Vennligst vent her på betjeningen (eller noe i den duren) var det stopp.  Lydige stilte vi oss opp å gjorde som skiltet fortalte oss.

Og så sto vi der da. Og så sto vi der litt til. Og så vinket vi litt på en kelner der inne i halvmørke, som et tegn på at nå syntes vi at vi hadde vært lydige ganske lenge. Og dessuten så var vi ganske sultne.

Som troll ut av en eske sto plutselig guiden vår foran oss. Ikke særlig tvil om at han var fra et område av verden som Indiske restauranter stammet fra, noe som ga oss trygghet om at maten var autentisk. Noe som passet oss bra. Faktisk like bra som at vi like etter satt rundt samme bord, men på hver vår stol. Hver vår meny fikk vi også.

papadumsSammen med menyen dukket det opp noe flattbrølignende, sylta grønnsakere og  yoghurtdressing . Smakte faktisk veldig godt til lesing av meny, med unntak av en og annen yoghurtflekk på nevnte meny selvsagt.

De fleste ville ha forrett. Selv endte jeg opp med noen kongereker som nok sikkert hadde fått kongenavnet grunnet størrelsen.  I hvert fall var det ikke mye annet som kunne settes i forbindelse med det Royale. Smaken kanskje, for sammen mye ukjent tilbehør var jo smaken ganske konge.

Restene og oppvasken etter forrettene forsvant med kelneren, og ganske akkurat passe i tide dukket hovedrettene opp. Blandet grillting til meg, og forskjellige varianter over temaet  gryterett til de andre.

Det hele så veldig lekkert ut, og det gjorde det faktisk ganske lenge. Vi fant nemlig relativt fort ut at bestikk var det dårlig med. Men etter å ha lekt «se hvem som kan få kelnerens oppmerksomhet» først, så løste problemet seg.  Varmelyset til en av grytene var heller ikke tent, men det ordnet vi selv med medbragt flammemaskin.

Godt var det, og vel så det. Skikkelig velsmakende slo vi fast mens vi rullet med øynene og lurte litt på om det var mulig å få plass til litt dessert også.

For svoger og undertegnede var det ikke noe problem. Med norske polpriser så er det ikke mye plass en kopp Irish Coffee krever. Resten av selskapet gikk for forskjellige varianter av iskrem og jaggu fikk de plass de også.

indisk-curryGrunnen til at isen fikk plass kan nok skyldes at det tok virkelig tid med den desserten. Ikke å få den i seg, men å få den servert. Junior gikk for indisk is og det var nesten så vi trodde at den måtte hentes i nærheten av Calcutta, og at alle andres dessert ble satt på vent så lenge.

Men da maten endelig kom så smakte den veldig godt som alle de andre rettene vi hadde fått gleden av å nyte denne kvelden.

Og endelig er jeg ved poenget. En fin kveld, med masse god mat. Og nettopp det gjør det så veldig ekstra irriterende når småting svikter. Og det er ikke første gangen jeg opplever dette på forskjellige spisesteder rundt om. Jeg er nok sikkert ikke helt alene om disse opplevelsene heller.

Små detaljer som irriterer meg fra omtalte kveld

– Vente på at kelneren skal se du har kommet

– Måtte be om bestikk

– Varmelys ikke tent.

– Vente lenge på dessert.

Alle ting som bør være veldig enkle å rette på og vil øke omdømme til et spisested betraktelig. Og med det kundetilsig og høynet omsetning.

Tenk litt på det kjære restauranteiere, mens jeg går å spiser et annet sted så lenge.

Skrevet av Per Sibe

Rating: 1.0. From 1 vote.
Please wait...