Det var en gang at kjøtt var noe de rike spiste.

I middelalderen levde bønder av brød og ost, mens adelen mesket seg i all verdens slakterkunst.

Og i 1800-tallets ernæringsvitenskap ble ikke kjøtt bare framhevet i forhold til å ha stor betydning for personlig fysisk styrke og aktivitet, men også for hele nasjoners styrke, produksjon og intellekt.

Derfor fikk kjøtt en fin status i den vestlige matkulturen, og det forklarer hvorfor nordmenn begynte å besøke slakteren mer og mer, da velstanden her steg på 60 og 70-tallet.

Kjøtt dyttet kål og brød bort fra tallerkenen

biff-storfeDet som før var luksus spiser man mer av når man får penger mellom hendene. Og det som var basisvarer og som man hadde råd til når  man var fattig bytter man ut, for det har man ikke lyst til å spise mer.

Gjennomsnittsnordmannen spiser ca  50 kg kjøtt i løpet av et år. Nordmenns forbruk av kjøtt er dermed fordoblet over de siste 50 årene, mens salget av kål og brød minsket drastisk.

Når man tidligere spiste fire poteter og to kjøttboller så ble det på 60 og 70-tallet omvendt slik at man i stedet spiste fire kjøttboller og to poteter.

Vi er jo et landbruksland, og derfor har man hatt tradisjon for å ha en masse kjøtt tilgjengelig. Det har man holdt fast ved da velstanden økte.

Kjøtt navngir rettene våre

Kjøttets dominans i matkulturen vår kommer blant annet til uttrykk i den måten som vi navngir rettene våre.

Hvis du sier at du har spist karbonade så vet man at du ikke bare har spist kjøtt, men du har spist noe til kjøttet. Du kan ha spist erter, gulrøtter, grønn salat, poteter eller kanskje ris. Men uansett hvilke grønnsaker du spiser, så er det fortsatt karbonade, du har spist. Selv om du bytter ut ertene med gulrøtter så er det fortsatt karbonade.

Stort kjøttinntak er unødvendig

kjott-matDet store norske kjøttforbruket er imidlertid ikke så sunt som man trodde på 1800-tallet. Ut fra et ernæringsmessig synspunkt spiser gjennomsnittsnordmannen for mye kjøtt.

Kostrådene om kjøttinntak er ikke klokkeklare, men retningslinjer peker på at det er passelig å spise ca 100 gram kjøtt pr dag. Ernæringsmessig er det ingen grunn til å spise mer, og særlig rødt kjøtt er satt i forbindelse med kreft.

Nye spisevaner skader klimaet

Klimaet blir også belastet av våre endrede spisevaner.

Dels fordi det spises mange flere dyr, der dyrets fôr forårsaker store utslipp av drivhusgasser under produksjonen samt at dyrene skaper utslipp selv gjennom deres raping og avføring.

Samtidig transporterer vi matvarer lengre enn i gamle dager, når de fleste var mer selvforsynt.

Mange arbeidet i landbruket og hvis de ikke selv hadde kyr, så hadde naboen. Den ene kunne ha kjøtt og den andre korn, og så byttet man.

Moderne mat har mindre fokus på kjøtt

Kjøtt kan bli mindre dominerende i framtidens matkultur.

I våre nye retter som spaghetti med kjøttsaus, Chili con carne og moussaka er ikke kjøtt i sentrum , men blir en ingrediens som inngår i rettene på linje med løk eller flådde tomater. Det kan man se som et tegn på at matkulturen beveger seg mot at kjøtt får en mer sekundær rolle.

No votes yet.
Please wait...