Genmanipulering av mat er et omstridt tema, ikke minst fordi mange mener det er uheldig for kroppen å bli tilført denne type mat.

Selve manipuleringen foregår på den måten at bioteknologene isolerer de positive genene i enten en plante eller et dyr, og overfører dette til andre, slik at enten avlingene vokser, eller dyrene blir større før slaktning. Til forskjell fra for eksempel poding eller kloning, gir dette bedre kontroll med hvilke egenskaper som overføres.

Ulemper
genmodifisert-mais-matUlempene oppstår imidlertid gjerne i det øyeblikk man velger å tilføye elementer som ikke finnes naturlig i det genmanipulerte objektet i utgangspunktet, eksempelvis hvis man ønsker sykdomsresistanse planter eller dyr, kan man tilføre antistoffer, ofte syntetiske, slik at plantene eller dyrene holder seg friske lenger, eller kanskje overhodet ikke kan bli syke.

En fordel, mener mange, men på grunn av komplekse kontrollrutiner, og fordi denne forskningen er så ny, er det også mange som uttrykker skepsis til denne manipuleringen. Ingen vet med sikkerhet hva dette gjør med sluttproduktet, nemlig maten man spiser, og mange velger derfor å enten spise økologisk eller biodynamisk mat istedenfor.

Norge
I Norge føres det en streng restriktiv politikk i forhold til genmanipulering og det stilles flere svært strenge krav for å få lov til godkjenning av dette.

Et av de mest kjente fødevareproduktene som utsettes for genmanipulering er soya og soyaprodukter, hvor over 60 % av verdens produksjon baseres på genmanipulerte råstoffer hvor bønnene har fått endret sine arveegenskaper. Soya finnes i en mengde produkter som for eksempel melkeprodukter, mel og matolje, og nær 70 % av verdens matvarer inneholder spor av soya i en eller annen form.

No votes yet.
Please wait...