Hvis det kommer en gjest til middag som av den ene eller annen grunnen ikke tåler melk må man ta det alvorlig. Heldigvis kan det la seg gjøre å servere lekker gjestemat uten melk, slik at ingen går hjem med vondt i magen.

Det er forskjell på melkeallergikere og laktoseintolerante

Melkeallergi gjelder ikke bare kumelk

Melkeallergi gjelder ikke bare kumelk

Noen få prosent nordmenn tåler ikke melk. Enten fordi de er allergiske ovenfor proteinet i melken eller fordi de  ikke eller ikke i tilstrekkelig grad produserer et enzym til å spalte melkesukkeret – dvs. de er intolerante overfor laktosen.

Mens melkeallergikere typisk må holde en helt stram diett uten melk for å unngå å fåv ondt i magen tåler mange laktoseintolerante ofte litt melk.

Få legen til å stille diagnosen

Man må snakke med legen sin for å få stilt diagnosen uansett om man er allergisk for melk eller ikke er i stand til å fordøye melkesukkeret. Men i begge tilfeller gjelder det å unngå melk.

Allergikere er følsomme, så ikke juks

Man skal ikke prøve å lure gjestene sine. Noen allergikere er så følsomme at de reagerer bare det er bittelitt melk i maten.

Det er veldig individuelt hvor følsom man er så derfor er det under alle omstendigheter en god idé å være meget  nøyemed kjøkkenhygienen. Og det hjelper i hvertfall ikke at man tenker at sausen sikkert blir litt bedre av et skvett fløte.

Les også: Melk: Er det sunt for deg? Eller kan melk skade helsen din?

Noen melkefrie oppskrifter

Les også Upasteurisert melk er sunnere

Gode råd til den omtenksomme verten

  • Vi anbefaler at gjesten tar ledelsen selv og ringer til verten og vennlig guider ham eller henne litt på vei. Vedkommende vet best selv hvilken mat han tåler. Hvis gjesten ikke ringer selv kan den gode verten ta initiativet og ringe opp for å snu problemstillingen og kveldens meny slik at alt går bra. Finn evt. oppskrifter uten melk her: http://www.mineoppskrifter.no/category/spesial/uten-melk/
  • Husk at melk er melk . Både kumelk, geitemelk og sauemelk inneholder melkeproteiner. Og det er ingen forskjell om melken er uhomogenisert eller økologisk.
  • Som erstatning for melkeprodukter kan man bruke soyamelk, rismelk, kokosmelk eller fløteerstatninger. Som erstatning for smør kan man bruke en melkefri plantemargarin.
  • Lag maten fra grunnen av så vet man hva som er i. Brød og mye pålegg som for eksempel leverpostei og pølse eller ferdige middagsretter, som for eksempel lasagne, panerte retter og farse, inneholder ofte melk.
  • Les varedeklarasjonene grundig. Det kan gjemme seg melkeprotein eller melkesukker bak ord som for eksempel melkepulver, kasein, lactalbumin eller alciumkaseinat.

Les også: Fem smakfulle alternativer til melk

Fakta om melkeallergi:

  • Mange babyer tåler ikke melk

    Mange babyer tåler ikke melk

    Melkeallergi skyldes overfølsomhet overfor proteiner i melken.

  • Allergien kan vise seg som elveblest, oppkast og diaré, høyfeber med symptomer fra øyne og nese samt astma eller barneeksem.
  • Symptomer kommer typisk kort etter at den allergiske personen har drukket melk eller spist noe med melk i, men reaksjonen kan også vise seg senere.
  • Cirka 2 prosent av alle små barn har melkeallergi, men en del vokser fra det. Når man kommer opp i voksenaldere, er det ca en prosent som er allergiske overfor melk, men fem prosent har noen kryssallergier, dvs. de har egentlig allergi for pollen, men kryssreagerer på noen matvarer.
  • Melkeallergi behandles med diett.
  • Det finnes ingen medisinsk behandling som kan helbrede melkeallergi.

Fakta om laktoseintoleranse – også kalt laktosemalabsorpsjon

  • Skyldes manglende evne til å fordøye laktose – dvs. melkesukker, fordi personene i større eller mindre grad mangler enzymet laktase som spalter melkesukkeret, slik at det kan tas opp.
  • Når laktosen kommer ufordøydt ned i tykktarmen gir den ubehag i form av diaré, magesmerter og luft i magen.
  • I landene omkring ekvator er mellom 75 og 100 prosent av befolkningen i større eller mindre grad laktoseintolerante – det vil si at nesten ingen voksne kan tåle å drikke melk. Blant voksne nordeuropeere og hvite nordamerikanere er det mellom 2 og 15 prosent. I Vest-Europa regner man med at det gjelder 2 til 8 prosent av den voksne befolkningen, mens 30 til 80 prosent har laktoseintoleranse i Sør- og Øst-Europa.
  • Laktoseintolerans behandles med diett. Som regel tåles laktose i små mengder. De fleste voksne tåler ca. 10 gram melkesukker per dag og bedre surmelk enn søtmelk – spesielt når det inntas sammen med annen mat. Ost og smør inneholder litt eller ingen laktose.