Ny forskning viser at ny nordisk mat senker det usunne kolesteroltallet selv om man ikke slanker seg. Dermed skyldes matens gunstige effekter ikke bare et vekttap, men også selve kosten.

To nye undersøkelser fra Aarhus universitet viser at blodtrykket og det usunne kolesteroltallet senkes i forhold til det sunne kolesteroltallet når man spiser ny nordisk hverdagsmat med bær, grovt brøt, norske grønnsaker og rapsolje i forhold til om man spiser den tradisjonelle norske kosten. Og det skjer selv om ikke forsøksdeltakerne  slanket seg under forløpet.

Moderne nordisk mat

Moderne nordisk mat

«Vi ville gjerne sikre oss at resultatene stammet direkte fra kosten. Det ville ha vært vanskelig å vite det sikkert hvis pasientene slanket seg underveis, da ville man ikke vite om det var vekttapet eller kosten som hadde framkalt de positive resultatene», sier Kjeld Hermansen som er forskningslege og klinisk førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medisin på Aarhus universitetssykehus.

Og det er ifølge Marit Eika Jørgensen som er overlege på Steno Diabetes Center, hvor de forsker i forebyggelse og behandling av diabetes, en god idé å skille vekttapet fra kosten.

«I den virkelige verden er kosten og vekttapet ikkead skilt, men hvis formålet er å se på effekten fra kosten alene så vil jeg mene at metoden styrker resultatene», sier hun. Hun har ikke selv vært en del av denne studien.

I undersøkelsen spiste en gruppe den nordiske kosten, mens kontrollgruppen fikk en gjennomsnittlig dansk kost. Her viste det seg at det usunne kolesterolen som er knyttet til åreforkalking falt hos gruppen som spiste ny nordisk hverdagsmat. Samtidig viste et sideforsøk at også blodtrykket falt.

Kommer risikogrupper for type 2-diabetes til gode

Tilsynelatende vil mennesker som er overvektige og som befinner seg i risikogruppen for å få hjerte-karsykdommer eller for å utvikle type 2-diabetes ha stor fordel ved å spise den sunne kosten.

«Det viktigste for disse menneskene er å få et bedre kolesteroltall og et lavere blodtrykk. 50 prosent av dem som får type 2-diabetes lider av forhøyet blodtrykk», sier Kjeld Hermansen.

Det finnes både god og dårlig kolesterol og selv om den samlede mengden kolesterol ikke sank mye hos intervensjonsgruppen – altså de som hadde fått ny nordisk kost – så hadde forholdet mellom den dårlige kolesterolen, også kalt LDL, og det gode kolesterolen HDL, falt signifikant hos denne gruppen. Hos kontrollgruppen hadde det ikke falt. Forsøket varte 18-24 uker.

«Vi kan derfor si at maten hadde en positiv effekt på kort sikt, men det er vanskelig å si om effekten vil være langvarig», sier Kjeld Hermansen.

Ifølge Marit Eika Jørgensen kan senking av LDL-kolesteroltallet også ha en positiv virkning overfor hjerte-karsykdommer. I hvert fall når man senker den medisinsk.

«Man vet at når man senker LDL-kolesteroltallet gjennom medisinsk behandling, så kan man senke risikoen for hjerte-karsykdom med opp til 20 prosent. Om det også er tilfellet når LDL kolesterol senkes ved  kostendringer vet man imidlertid ikke, men hvorfor skulle det ikke også skje gjennom kosten?» sier hun.

Kjeld Hermansen mener ikke at man sikkert kan si noe om LDL-kolesteroltallet også ville være senket med en annen sunn kost, før det er direkte testet.

Frafall ved usunn kost
Det er imidlertid ikke helt enkelt å gjennomføre en lignende undersøkelse over en lengre periode, mener Kjeld Hermansen.

«Det er både dyrt og vanskelig å gjennomføre undersøkelser av kosten over lange perioder når deltakerne skal spise noe helt konkret.»

Det problemet viste seg blant annet ved at det var flere i gruppen med den «usunne» maten som falt fra. I starten var det 104 personer som fikk ny nordisk hverdagsmat, mens 96 personer endte opp i kontrollgruppen. Under forløpet falt 8 fra intervensjonsgruppen og 26 personer fra kontrollgruppen.

Kjeld Hermansen mener imidlertid ikke at det har vært et problem i forhold til resultatene da det fremdeles var et tilstrekkelig antall forsøkspersoner som gjennomførte studiet.

«Det var heldig at vi hadde med så mange fra starten, men jeg tror helt enkelt at flest falt fra fordi de forsto at de ikke fikk den sunne dietten, og derfor ville de ikke spise sin egen diett», sier Kjeld Hermansen.

No votes yet.
Please wait...