Forrige uke var jeg i bursdagsselskap igjen. Liker sånne bursdagsselskaper. Særlig når bursdagsbarnet blir åtte år, og det hele blir et sånn godt gammeldags barneselskap. Dere vet, sånn selskap som vi hadde som barn, med voksenbord og barnebord.

Og ekstra gledelig er det når bursdagen er fylt med smaker som bringer tankene mange, mange år tilbake i tid. For meg, en 40 til 45 år bakover omtrent. Og denne bursdagen gjorde det. Matmessig i hvert fall. For det er klart at der jeg fikk tryllesett og jojo den gang, fikk dagens bursdagsbarn gjerne dataspill og motoriserte legosett i plast.

Mine bursdagsminner går jo så langt tilbake at foreldrene til omtalte bursdagsbarn var nok ikke født den gang. Og det er gledelig. For uten at de en gang hadde planlagt en retrobursdag, så var det mye av maten som ble, for meg, en tur ned Memory Lane. Ikke alt selvfølgelig, og noe var modernisert. Men allikevel. Liker godt mattradisjoner som holder seg i generasjoner.

nostalgisk-mat-i-bursdsagselskap-1-liteWienerpølser åpnet selskapet, kort tid etter at jubilanten hadde mottatt pakke og oppdaget at det var gjester som fulgte med den også. Og det er vel ikke noen rett som er så fødselsdagsrett som wienerpølser. Og i lompe skal det være. Nå for tiden har vel pølsebrød overtatt en del av lompas popularitet. Greit nok det. Men til fødselsdag skal det være lomper. Og aller helst Ola lompa. Den smaker godt den. I vår moderne tid serveres det gjerne både brød og lompe på en gang. Også greit for meg, server gjerne begge deler, som også i omtalte selskap, men lomper er det som gir riktig nostalgisk stemning. For meg i hvert fall. Husker en svensk kompis som utalte at han elsket å spise pølser (eller korv som han kalte dem) i Norge, for der fikk man sånn papper som gikk an å spise rundt dem.

På omtalte selskap var det også med tilbehør som jeg kan like. Løk i både stekt og rå variant, potetmos, og et utvalg ketchup og sennep. Flotte greier, men i nostalgiens ånd holder det lenge med ketchup, sennep og lomper for denne matmonsen. Og ketchupen skal være av merket Idun og den typen som heter Idun tomatketchup, uten hot chili, sort pepper, uten tilsatt sukker og alt det andre som finnes på. Og sennepen skal hete Idun pølsesennep. Ikke fordi jeg ikke liker de andre variantene, for de liker jeg kanskje enda bedre. Men er det nostalgi, så er det.

Drikke må man også ha. Så lenge det finnes Cola er jeg innafor. Helst skulle man vel hatt den i liten 25cl flaske og drukket den med sugerør, men det er vel ikke så lett å fremskaffe i våre dager kanskje. Så cola i glass er også helt ok. Donaldbrus i de små flaskene hadde selvfølgelig heller ikke vært å forakte. Uansett, dagen hovedmåltid satt akkurat der den skulle og jeg nøt hver smule.

Men det var da kakene kom på bordet nostalgien slo ned for fullt i skribenten. For de var der begge to. Mine sterkeste minner fra barndommens bursdagsselskaper. Så mye glede, matflekkete finskjorter, og mageknip disse to lekkerbiskener har medført i generasjoner. Og jeg snakker ikke om bløtkaka her, selv om den sikkert hadde vært en sterk kandidat den også.

Nei, jeg snakker om de to kaloribombene, sjokolade boller og Delfia-kake selvfølgelig. Så fantastisk gode og klissete de er. Skulle jo vært et krav i de fleste bursdagsselskap etter min mening.

La oss få litt oppskrifter på bordet. I det minste på kjøkkenbenken. Og først trår vi til med oppskriften på sjokoladebollene, eller risboller hvis det navnet foretrekkes.

noatalgisk-mat-i-bursdagsselskap-2-lite250 gram delfiafett smeltes sammen med 200 gram kokesjokolade. Blandingen setter du til side og lar den avkjøle. Betyr ikke at det er pausetid av den grunn. Mens avkjølingen pågår er det nemlig tid for litt produksjon av eggedosis. 2 egg til 2 dl sukker er et bra blandingsforhold for eggedosis. Pisk egg og sukker sammen. Tre spiseskjeer sterk kaffe blandes så i eggedosisen sammen med den avkjølte blandingen av delfiafett og sjokolade. En teskje med vaniljesukker går også bra. Og så er det ingrediensen som gjør risboller til risboller. Nemlig ris. Og den skal være av typen puffet. Grøtris eller den typen du ikke lenger skal hive på brudepar egner seg ikke. Puffet ris må det være. Og den skal du elte inn til du har ønsket konsistens.

Og så over til den delen med mulighet for mye søl. Matpapir rulles ut på egnet bord. Med en spiseskje former du boller av ønsket størrelse, og setter dem på matpapiret. Inn i kjøleskapet, eller et annet kjølig sted, og begynn å glede deg. Så enkelt og greit er det faktisk.

Og noe særlig vanskeligere er det ikke med Delfia-kaken heller. Her går oppskrift og fremgangsmåte som følger. 250 gram kokesjokolade knekkes opp å plassere i en egnet bolle og smeltes i vannbad sammen med 4 spiseskjeer sterk kaffe. 250 gram delfia kokosfett (skulle vel bli en pakke det) smeltes for seg. Og mens smeltingen pågår hver for seg, pisker du eggedosis igjen. Fortsatt to egg, men øk gjerne sukkermengden til 3 spiseskjeer.

Alt som skal smeltes ferdig smeltet, og med eggedosis du er fornøyd med, er det bare å begynne sammenblandingen. Sjokoladeblandingen vispes sammen med eggedosisen ført, så tilsettes det smeltede delfia-fettet. Litt av gangen er viktig og visp godt så det blander seg på en skikkelig måte. Seig og blank er stikkord for riktig konsistens.

En slik brødform er et lurt trekk til videre fremdrift. Denne kler du med aluminiumsfolie. Ikke vær gjerrig her. Bruk såpass mye at du kan brette folien over toppen av kaka også. Hell litt sjokolademasse ned i formen til du har dekket bunnen. Så legger du et lag med kjeks. Marie-kjeks var vel det som originalt ble brukt, men stadig fler bruker nok Per-kjeks.

Et dilemma for meg, da på den ene siden helst vil være nostalgisk og bruke Marie-kjeks, men på den andre siden liker å fremme navnet Per på de gode ting ( i stedet for svarteper, nysgjerrigper som ofte navnet misbrukes som). Konklusjonen får bli at du kan bruke det du synes passer best.

Uansett så legger du lagvis med sjokolademasse og kjeks. Marsipan, geletopper og seigmenn går også fint å legge som lag. Avslutningsvis pynter du med seigmenn og geletopper på toppen, og dekker det hele med folie. Og inn i kjøleskapet med den. Sammen med sjokoladebollene. Og gleden blir ikke noe mindre kan jeg love.

Disse oppskriftene kunne du lett funnet på nettet selv, men jeg har en helt spesiell grunn til å finne dem frem og dele dem her. Jeg vet nemlig at selveste Husfruen leser disse artiklene. Og om knappe 11 måneder så har jeg bursdag igjen.

Men først må jeg bare takke Martin og familien hans for et fantastisk bursdagsselskap. Akkurat slik et fantastisk bursdagsselskap skal være.

Skrevet av Per Sibe

Rating: 2.7. From 3 votes.
Please wait...