Etter å ha forspist meg på denne Bolo de caco her for en stund siden, så våknet forskertrangen i meg igjen noen dager senere.  Brødet som gjorde svigermor til favorittsvigermor, og ga begrepet forspist en ny mening.

Hvis det var slik at denne søtpoteten alene gjorde dette omtalte brødet så utrolig velsmakende, hvilke andre muligheter åpnet den så for i matveien. Og ville den være like god uten all denne brøddeigen innblandet. Og hva var nå egentlig denne snodige grønnsaken som, i hvert fall i min bevissthet, ikke er spesielt utbredt og verdsatt her i landet?

sotpotetfortreffliighet-2Der har du meg. Nysgjerrig som dagen er lang.

Heldigvis har jeg fortsatt en venn som heter Google (Google er din venn), så jeg benyttet anledningen til å høre om han kunne hjelpe meg med noen svar. Og det er vel ikke tvil om at det lå en del hjelp å finne der. Bare på søkerordet søtpotet dukket det opp 103 000 resultater. Kanskje den var mer populær og utbredd her oppr i nord enn jeg hadde trodd allikevel. Jeg forsket videre.

Begynte med det siste spørsmålet mitt, hva nå egentlig søtpotet er for noe. Og den er faktisk ikke i slekt med poteten, men en rotgrønnsak. Opprinnelig fra Sør-Amerika, men er og har vært dyrket utover Stillehavsområdet.

Noe som har interessert vitenskapsfolket siden 18oo-tallet da de fant den så langt vekk som på Papua Ny Guinea. Hvordan kan den ha kommet seg dit helt fra Sør-Amerika? De kom vel frem til en trestegs løsning, men den får du lese mer om selv, dersom det skulle være av interesse. Helt i Thor Heyerdals ånd.

Les også:
SØTPOTETSTAVER

Men sunn er den. Søtpoteten. Det er liksom ingen grenser for hvor mye gode kvaliteter den har i følge mange av vennene som uttaler seg i følge Google. Skal visst både være blodsukkerregulerende, full av antioksidanter, fri for fett, full av vitaminer og masse andre ting som er bra for at kroppene våres skal fungere slik de er ment å fungere.

sotpotetfortreffliighet-1Så bra, men i denne omgang var jeg mest opptatt av å få smaksløkene mine pirret. Og det var visst ikke noe problem med det heller. Prøvde meg på søkerordene søtpotet oppskrifter, og opp spratt det nærmere 50000 treff. Her var det bare å lese til øyne og munn var fulle av vann.

Her fantes oppskrifter på alle former og variasjoner av arten. Kokt, fritert, most, stekt. Som snaks eller til tilbehør til kylling, fisk og kjøtt. Eller i suppe.  For ikke å snakke om i vegetarretter. Så det skal jeg ikke gjøre.

Jeg skjønte jo fort at valget kvaler ville bli til å ta og føle på.  Hvor skulle man egentlig begynne reisen. Det beste var nok å få bakt en ny bunke med Bolo de caco, slik at jeg hadde noe å tygge på mens jeg planla neste skritt.

Små hint til Husfrua måtte til. Setninger som, nå hadde det vært godt med et sånt søtpotets-brød gitt. Eller, Hva het det brødet med søtpotet mora de kom med igjen, for det var jammen godt. Eller, det finnes nesten ikke noe som er sunnere enn sånne søtpoteter. Du husker sånn som vi hadde i de brødene. Vel dere ser tegninga. I hvert fall gjorde husfrua det.

sotpotetfortreffliighet-5Om det var alle de gode argumentene eller for å bli kvitt masinga vet jeg jo ikke. Men tidlig en grøssen morgenstund, mens hun dro på seg vintertøyet for en tur i butikken, spurte hun om jeg ville at hun skulle kjøpe søtpotet og lage sånne brød når hun kom hjem.  Og det er klart det ikke kom noen protester fra meg på det. Nevnte vel til og med at hun like gjerne kunne kjøpe med litt ekstra så kunne vi prøve det i andre retter også

Ut i vinteren forsvant damen.

Og tilbake kom hun en god stund etterpå. Og med seg hadde hun søtpoteter og gode nyheter. For hun hadde kommet i snakk med butikkdamen om akkurat omtalte rotgrønnsak. Hun er ikke født her på berget og kjente godt til søtpoteten og dennes anvendelighet. Denne samtalen hadde helt tydelig fanget Husfruens interesse for hjem fra butikken returnerte hun, med så vel søtpoteter som oppskrifter hun hadde fått overlevert fra den hyggelige butikkdamen.

Jeg var begeistret. Veldig begeistret. Faktisk så begeistret at jeg tilbød meg å delta i praktisk utprøving av en av oppskriftene. Husfrua hadde nok mye på gang denne dagen for hun godtok forslaget uten videre. Jeg skulle få lage mat, selv om det selvfølgelig var under strengt tilsyn.

Og med en enkel oppskrift. Og da passet det bra med svinefilet. Med ovnsbakte søtpoteter og sjampinjong med masse hvitløk til. For hvitløk og søtpotet passer sammen som Johnny Cash og June Carter, og både svinefilet og sopp spiller bra med i det bandet de også.

sotpotetfortreffliighet-4Skrelling av søtpoteter er omtrent som å skrelle poteter, med unntak av at det var mye letter å bruke en grønnsakskniv enn en potetskreller. Så var det bare å kutte dem opp i passe store og jevne terninger. Fikk vel ikke helt til den siste delen, det med jevne, men det gikk greit allikevel. Fem sjampinjonger ble også skivet opp. Pass på at skivene ikke blir for små bare.

Så var det marinaden. En god slump med god olivenolje ble helt i en plastbolle. En stor kinesisk hvitløk ble delt i båtfasong, før de ble presset i hvitløkpressa, og havnet oppi olja. Mengden hvitløk er selvfølgelig valgfritt ut fra hva du foretrekker, og hvor mange vampyrer og venner du vil holde på avstand. Men denne retten tåler mye hvitløk.

Litt krydder må oppi også. Salt og pepper er vel påkrevd, men ellers er det litt etter smak og behag. Jeg gikk for grillkrydder og pommes frites krydder. Litt urter var også vellykket. Blandes godt sammen med oljen.

sotpotetfortreffliighet-3Og så var det bare å dra i gang litt svømmeundervisning for grønnsakene i marinaden. Siden sopp trekker veldig mye veske startet jeg med biter av søtpotet. En håndfull oppi marinaden, hvor de ble sauset godt inn, før de ble lagt over i en langpanne (stekepapir i bunnen er en lur ting ifølge Husfrua). Så en ny runde. Og til slutt gjorde jeg det samme med soppen. Med full langpanne var det bare å sette det hele inn i stekeovnen på cirka 200 grader i rundt regnet 20 minutter. Eller til søtpotetbitene er myke inni.

Og mens dette lagde seg selv i stekeovnen, stekte jeg svinekjøttet. Skar kjøttet i tynne skiver og med en sånn matpensel penslet jeg på litt av marinaden som var igjen (kjempegodt). Og så var det bare å steke kjøttet i stekepanne, og å varsle Husfrua om at maten var ferdig. Og kjøkkenet likeså.

Gjett om det slo an? Kan avsløre at det gjorde det. Familien var jo helt i ekstase under måltidet. Så et lite råd må vel være at kjøp gjerne med en søtpotet eller to mer enn du hadde tenkt.

Skrevet av Per Sibe

No votes yet.
Please wait...