Av og til må jeg si at de som styrer med televisjon-program overasker meg. Og det i positiv retning. Enda oftere gjør de det i negativ retning, men det er vel kanskje ikke noen overraskelse. Mer som en vane.

Og grunnet den vanen, så er det ikke så veldig ofte jeg tar meg tid til å sløve foran boksen. Spesielt ikke etter at Kongen av Queens forsvant fra skjermen i beste middags og sendetid. Er stort fan av Dough Heffernan og hans forhold til alt det spiselige her i verden.

Forrige kvelden var det allikevel satt av litt tid til TV-titting fra min side. Blitt ganske mange skrivejobber den siste tiden, så når bokstavene føles som om de bytter plass på tastaturet helt av seg selv, er det nok lurt å prøve med litt andre aktiviteter noen timer.

Så satt jeg der da. Jeg og fjernkontrollen min, og bladde oss gjennom kanal etter kanal med sport og alt annet jeg ikke synes er spesielt spennende å bruke tid på. Men, så plutselig og på den ene av statskanalene dukket det opp et program som pirret mine lyseblå til en nærmere kikk.  Ikke det dummeste jeg har gjort for dette viste seg var bra.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAProgrammet var engelsk og omhandlet pepper. Og ikke bare det. Pepper fra selveste Kambodsja nærmere bestemt området Kampot. Kampot området ligger i den sørlige delen av Kambodsja. Pepper her i fra skal vist være krydderets svar på Champagne og det beste som er å få tak i. Foretrukket av franske kokker (og dermed sikkert andre europeiske kokker også) gjennom lang tider

Kanskje ikke så rart med tanke på at Kambodsja var under fransk styre fra 1893 og frem til 1953 og sikkert noe franskmennene ville tjene penger på. Men slik var det visst ikke. Pepperen her ifra har visst blitt dyrket siden 1300 tallet da de klimatiske forholdene gjør området meget egnet til dette.

Men ingen tvil om at franskmennene bidro sterkt til at pepperet ble populært. Franskmenn som bosatte seg i provinsen på slutten av attenhundretallet tok dette pepperet til sitt hjerte og fikk satt i gang storproduksjon av det. På det meste ble det produsert opp mot 8000 tonn pepper i året bare i denne provinsen. Var vel litt nyhetens interesse hjemme i Europa, for dette tallet sank noe utover nittenhundretallet og stabiliserte seg på rundt 3000 tonn på 1950 tallet. Nå er det også utrolig mye pepper, og spesielt med tanke på at det holder en kvalitet som er veldig høy.

Faktisk så høy at i dag har den fått en beskyttet geografisk betegnelse. Akkurat slik Champagne skal være fra Champagne-distriktet i Frankrike, så må Kampotpepper være fra distriktet Kampot i Kambodsja. Dette kalles også for GI-status

Men lite vokser rett inn i himmelen, og etter at franskmennene hadde forlatt landet, stoppet det hele opp.  Konflikter, krig, borgerkriger og Røde Khmer satte en effektiv stopper for hele pepperindustrien. Det antas jo at cirka 2 millioner mennesker mistet livet under konfliktene i landet. Pol Pot selv innrømmet 800.000.

Men på 1990 tallet begynte folk å ta opp arven med pepperdyrking igjen og produksjonen økte raskt. Og i 2009 fikk de sin velfortjente GI-status. Og er som sagt, i dag anerkjent som det beste pepperet i verden.

Pepper kommer i fire forskjellige varianter. Det visste jeg jo, og ble ikke særlig overrasket av de opplysningene. Grønt pepper, sort pepper, rødt pepper og hvit pepper.  Og at hvit pepper egentlig bare var en skrellet utgave av det svarte eller røde pepperet har jeg vel også latt meg fortelle. Men en opplysning som var helt ny for meg var at alle disse fire sortene kommer fra samme plante, og er i utgangspunktet helt like. Det er bare tidspunktet for høsting og forskjellige måter å tørke og behandle de på som varierer.

Og som gir forskjellige egenskaper selvfølgelig. Fra den grønne varianten som høstes ung og gir en mild smak, og til den svarte som gir en sterk og delikat aroma. Det røde og hvite derimot er sjelden man får tak i da det bare blir produsert noen få hundre kilo av denne i året i Kampot.

Vet ikke helt hvorfor dette programmet fasinerte meg så mye at jeg til og med måtte ta en runde på internett for å finne ut mer, men det gjorde det altså. Kan selvfølgelig ha med min interesse for inntak av biff generelt og pepperbiff spesielt å gjøre. For det er vel lite som kommer opp mot en skikkelig pepperbiff.

Les også: Pepperbiff | pepperbiff av hvalkjøtt | Marinade til pepperbiff |

Men ofte så er den dessverre ikke skikkelig etter min smak. Ja, det er helt greit at den skal være sterk i smak og gjerne svi litt i munnvikene. Det er jo tross alt en pepperbiff vi snakker om, men for meg blir det helt feil når det bare smaker brent pepper og gir magevondt resten av kvelden. Og dessverre så har jeg opplevd det noen ganger. Selv vanlig malt pepper fra en pepperbøsse har jeg opplevd å få servert. Skamme seg.

Nei, mine foretrukne er med grovknust pepper, gjerne en blanding av forskjellige typer. Et dryss salt, og biffene skal stekes akkurat til de er medium minus eller rå +. Gjerne stekt sammen med litt fersk hvitløk også. Og at kjøttet skal være av bra kvalitet sier vel seg selv. Tilbereder du den på kullgrill i stedet for i stekepannen, og så ber meg på middag hvor du serverer den med ovnsstekte poteter, så har du meg som venn veldig lenge. Da kan jeg til og med lett tilgi at du glemte salaten.

En annen grunn til at programmet kanskje fasinerte meg var hvor mye dette pepperet var anvendelig til. Som eksempel kunne programlederen fortelle at kvinner etter de hadde født inntok veldig mye av dette pepperet for å øke kroppsvarmen så den simulerte en slags feber. På den måten unngikk de mange alvorlige komplikasjoner. De aller fleste kvinner i Kambodsja brukte denne metoden etter at de har født barn. Om det er noe hjelp i eller ikke, kan jeg vanskelig si noe sikkert om da jeg er matmons og ikke lege. Men det høres for meg ut ganske fornuftig faktisk. Og uansett så er jeg tilhenger av kreativitet.

Og når man først er inne på kreativitet, så var det et annet tips som virkelig imponerte meg i programmet. Matolje (tror i hvert fall det var det de mente), blandet med masse pepper, så masseres dette inn i huden der de ømme musklene befinner seg på innsiden. Farvel tigerbalsam. Følger du på med brunt sukker også, så har du en fin hud-skrubb i tillegg.

Genialt.

I hvert fall så genialt at jeg skjønner at jeg må bestille inn litt brunt sukke, matolje og Kampot pepper og starte på julegaven til Husfrua tidlig i år.

Julegaveverksted med pepperbiff til høres bra ut for meg.

Skrevet av Per Sibe

No votes yet.
Please wait...