“Skære, skære Brænde, O Vee de Pebersvende,
Tilsengs med dem en Nathue gaaer, De selv der’ Lys maae tænde!”

Disse linjene skriver H.C Andersen i eventyret “Pebersvendens nathue” fra 1858 hvor han også forklarer hvor betegnelsen “peppersvenn” kommer fra, en historie som strekker seg helt tilbake til 1500-tallet og handelen med hanseatene som ofte var eldre ugifte menn som solgte krydder.. Hvilket tidspunkt tradisjonen med å gi ugifte menn pepperbøsser til sin tredveårsdag vites ikke, men uansett er det et hendig verktøy å ha stående i kjøkkenhyllen i hvert fall.

Gode kokker foretrekker ferske råvarer, men når det kommer til krydder som for eksempel pepper, byr det ofte på utfordringer da disse som regel er tørket av holdbarhetsmessige årsaker. Dog kan man “jukse litt” som Ingrid Espelid Hovig i sin tid sa, og bruke hel pepper, men selv om denne er frisk i smaken, er det som kjent ikke særlig behagelig å spise den som den er. Den bør kvernes først, og da er det viktig å ha en god kvern tilgjengelig. Det samme gjelder for øvrig også salt, som mange foretrekker så grovt som mulig, da denne inneholder noe mer fuktighet enn den finkornete.

Heldigvis selges ofte disse kvernene i par, så det er faktisk mulig å få både i pose og sekk, og velger man et par i god kvalitet, kan man ha glede av dem i mange år. Derfor er det viktig å velge kvern som er lett å holde ren, samt er lett å bruke.

(Besøkt 78 ganger, 1 besøk i dag)