Forelsket kjenner jeg. Forelsket i en øy langt ute i Atlanterhavet. 580 kilometer fra kysten av Afrika befinner den seg. Tilhører Portugal, men er en selvstyrt region. Jeg snakker, og skriver, om Madeira selvfølgelig. Men for dere som har fulgt med på denne matspalten kommer vel ikke dette som noe sjokk på. At jeg liker denne vulkanske øya veldig godt mener jeg.

Ikke minst på grunn av maten. Har lest at en del synes den er litt kjedelig i matveien, men der må jeg protestere. Grunnet sin strategiske plassering mellom mange land og verdensdeler har den siden veldig lenge siden, vært et naturlig sted for sjøfarende. På vei til eller fra et eller annet sted på den andre siden av store havet. Som en kuriositet kan det jo nevenes at for eksempel ukulelen (som de fleste forbinder med Hawaii) er opprinnelig fra Madeira.

Bolo-de-cacoSå det er vel ikke noe grunn til å trekke i tvil at alle disse mellomlandingene på øya har satt sitt preg på både øya og verden utenfor. Og matkulturen har heller ikke sluppet unna.

Selv om øya gjennom tidene har vært kjent for både bananer, fisk og sukker, er det vel Madeiravinen de fleste først og fremst forbinder med stedet. Og bare som en personlig ytring, så synes jeg den smaker ekstra godt når den nytes sammen med en pose u-knekte peanøtter. Helst på en veranda som har utsikt ut over hovedstaden Funchal, mens solen sakte går ned i horisonten. Og for dem som lurte, peanøttene må knekkes før de spises. Og til kverulantene, nei de er selvfølgelig ikke lenge u-knekte peanøtter når de nytes. Men for enkelhetens skyld..

Uansett så er det ikke denne vinen det først og fremst handler om for meg når jeg tenker på Madeira. Det dreier seg om en type brød som jeg har fått servert de gangene jeg har vært der. Et brød som jeg aldri har smakt maken til, men virkelig er villig til å fortsette å smake maken til. Når som helst.

Bolo-de-caco-3Et brød som minner litt om en stor bolle, hamburgerbrød eller et pitabrød, Bolo de caco heter det (fant jeg ut senere). Sånn utseendemessig i hvert fall. Servert for eksempel med stekt oksekjøtt og hvitløk. Men det var ikke de smakene jeg prøvde finne ut av.  Oksekjøtt og hvitløk er kjente ting i min matverden, og smaker som det smaker. Utrolig godt spør du meg.

Nei.

Det var noe med smaken i brødet som fikk interessen min til å stige til nye høyder når jeg nøt denne lekkerbisken allerede første gang. Muligens grunnet manglende ferdigheter i portugisisk, eller om grunnen var kombinasjonen av disse u-knekte peanøttene og vin, er usikkert. Men jeg klarte i hvert fall aldri å finne ut av verken navnet eller oppskriften. Men smaken kan jeg ennå trylle frem, inne i hodet mitt når jeg lukker øynene og tenker tilbake.

Men, så har jeg jo en svigermor. Selveste moren til Husfrua. Og hun liker å reise hun også. Gjerne til Madeira hvis det passer slik. Og her får en liten stund siden sto hun i døråpningen hjemme hos oss og forklarte at hun hadde løst hemmeligheten om dette brødet.  Ikke nok med det. Hun hadde prøvd seg som baker, og hadde med seg smaksprøver også.

Fantastisk.

Spent på om smaken og minnene i hodet stemte, utropte jeg henne til favorittsvigermor og hev meg over smaksprøvene. Joda, smaken satt perfekt akkurat som den skulle.
Fortell da, maste jeg mens smaksprøve-smulene sto som en foss ut av munnen min. Og svigermor fortalte. Rettelse. Favorittsvigermor fortalte.

Bolo-de-caco-4Brødet kalles Bolo de caco, som direkte oversatt blir ett eller annet med kake, og hemmeligheten med den spesielle smaken ligger i et stort innslag av søtpotet. Og her må jeg presisere, søtpotet og ikke søte poteter. Søtpoteteten er nemlig ikke i den samme familien som vanlig potet en gang. Men de kan minne litt om hverandre i utseende, og tilberedes ofte på samme måte.

Resten av oppskriften da, spurte jeg. Har du den? Og gjerne litt mer smaksprøve også. Svigermor hadde begge deler. Så mens jeg tygde videre, fortsatte Favorittsvigermor med oppskriften, mens Husfrua noterte til senere bruk.
En kilo hvetemel må til, sammen med 20 gram gjær. Videre en teskje salt og et dryss med pepper, bare litt pepper er passe. Så kommer søtpotetene inn i bildet. Til denne deigen går det med ca. 200 gram. Søtpotetene kokes, og deretter moses de. Vann må også til. Sånn cirka 7,5 dl skal det være. Det skulle bli cirka 3 kopper det. For oss som ikke digga matte på skolen.  Og dette vannet skal visst være fingervarmt, hva nå det måtte bety.

Ok, så er det bare jobben som står igjen. Hvetemel, gjær, salt, pepper og vann blandes med søtpotetmosen til det hele er en myk deig. Og så er det heving i cirka 30 minutter.

Del deigen opp i fem runde flate brød, som igjen må heves en stund. Og så er man klar til steking av delikatessene.
Brødene stekes gjerne i en panne med høye kanter. Åtte til ti minutter på hver side. Deles på langs og fylles med hvitløkssmør og/eller eventuelt andre ting du liker. Ganske så enkelt. Og smaker himmelsk.

Greie å fryse ned er de også. Det hadde selvfølgelig Favorittsvigermor tatt med i beregningen, så opp av posen hennes kom en samling en del frosne Bolo de caco opp, og som vi kunne ha til senere. Det er svigermoren sin det tenker jeg.
Så veldig langt liv som frysevare fikk de dog ikke. For helgen nærmet seg, og med den lengselen etter ett skikkelig godt måltid.

Bolo-de-caco-2Brødene opp av fryseren igjen, og lagt til tining. Vi ville ha med stekt kjøtt og hvitløk. Mye hvitløk. Ferdig tinte brød ble delt på langs og påført et passe tykt lag med hvitløksmør. Og deretter inn i stekeovnen en ti til tolv minutter. I hvert fall såpass lenge at skorpen blir litt sprø og hvitløkssmøret smelter godt på innsiden og gjør innmaten litt crispy også.

Oksekjøtt ble skjært til tynne skiver, krydret med salt og pepper, og stekt i stekepanne. Stekepannen var selvfølgelig på forhånd varmet opp med god matolje og ganske store biter hvitløk. Hvilken duft det blir når man steker hvitløk.

Fantastisk.

Så var det bare å fylle opp brødet med kjøtt og hvitløksbiter etter smak, og dele hvert brød i fire biter. Spises varmt, gjerne med et glass øl til. Er prøvd og anbefales.

å hvis du virkelig vil prøve noe godt, hvis det plutselig skulle dukke opp gjester en kveld for eksempel, så er dette noe jeg virkelig kan anbefale. Har du i tillegg vært litt forut for din tid og har noen slike brød ferdige i fryseren. Ja da er du situasjonens herre.

Alltid.

Skrevet av Per Sibe

(Besøkt 536 ganger, 1 besøk i dag)