Etnisk mat – også innenlands?

At enkelte etniske grupperinger fravelger enkelte varianter av fødevarer er vel allment kjent, eksempelvis spiser ikke muslimer eller jødene svinekjøtt, selv om det regnes som helt ordinær mat i store deler av verden. På samme måte er det mange som griner på nesen over enkelte av den østlige verdens kulinariske retter, eksempelvis larver, skorpioner, eller insekter generelt, men visste du at man behøver ikke reise til andre verdensdeler for å oppleve at andre synes det du spiser er utrolig ekkelt? For eksempel synes danskene at den norske ”rekespesialen”, nemlig pølse i brød med rekesalat, høres aldeles uspiselig ut. Litt rart egentlig, da danskene ellers regnes som svært tolerante hva nettopp pølser angår. Det samme med fiskeboller. En delikatesse i Norge, fattigmannskost både i Danmark og Sverige. Egentlig behøver man ikke en gang utenlands for å finne gastronomiske motforestillinger, de finnes i hopetall også innenfor landets grenser. Kan jo bare nevne lutefisk, smalahove og lungemos. Her er det som oftest enten eller, og enten liker man det, eller så hater man det. Tar man turen vestover finner man den tradisjonelle skotske retten haggis, som er en slags stuing laget av innmat og andre ting man har for hånden, og drar man enda lenger vest, til Island, finner vi kulinariske delikatesser som syrnet hai, lutefisk og for ikke å glemme, sure sauetestikler i gelatin. En noe annerledes variant av sylte, kan man vel si. Drar man østover, er det lite som er annerledes i forhold til hva man er vant til, da både svensk og finsk mat er veldig konservativ og ligner et norsk tradisjonelt kosthold ganske mye.

Mer om: Etnisk mat – også innenlands?

Etnisk mat er en fascinerende verden å utforske både internasjonalt og innenlands. I Norge ser vi gradvis økning i interessene og tilgangen til etnisk mat. Dette åpner for en rekke inspirerende innenlandsk produksjon, knyttet til ulike kulturelle påvirkninger og tradisjoner.

Man kan merke en kraftig vekst i etnisk matmarkedet de seneste årene i Norge, med flere lokale produsenter som tilbyr eksotiske mattradisjoner fra forskjellige deler av verden. Virksomheter som Karamelleriet, Pasta Fresca, og forskjellige lokale meierier tilbyr etnisk inspirert mat, og brødrene Sperre har lansert et sortiment av fristende pitabrød med oppskrifter fra hele verden.

Dessuten er det en voksende interesse for «Nordisk etnisk mat». Norge, med sine unike og varierte geografiske forhold, produserer en rekke matvarer som er helt unike for regionen. Lokale spesialiteter som rakfisk fra Valdres, pinnekjøtt fra Vestlandet, og multer fra Nord-Norge, representerer alle en form for norsk etnisk mat. Noen av disse matrettene utfordrer standard internasjonale oppfatninger om hva mat kan være, og representerer kulturell diversitet og kreativitet.

Det er viktig å merke seg at etnisk mat ikke bare handler om sortimentet av matvarer, men også om matlagingsprosesser, presentasjon og servering. Dette legger enda et lag til opplevelsen av å nyte etnisk mat.

I fremtiden vil vi trolig se en enda større variasjon i tilbudet av etnisk mat i Norge, både i butikker og restauranter, som en refleksjon av landets økende mangfold og inklusjon. Etnisk mat opplever nå sin renessanse og er et viktig bidrag til å berike matkulturen både nasjonalt og på globalt plan.