Sitter nå her og ser ut på kuldegradene som faller forbi kontorvinduet mitt. Og da er det ikke til å unngå at tankene trekkes mot sommer, ferie og sol. Er jo tre ting på en gang det. Det går vel ikke, mener du. I hvert fall ikke her i landet.

Jeg er uenig. Jeg har nemlig opplevd det. Ferie, sol og sommer. Alt samtidig. Og ja, her i Norge. Men så er jeg ganske så gammel blitt da.

I tankene mine er det i hvert fall alltid strålende ferievær om sommeren. Drømmene mine er fylt når ferien skal planlegges. Fylt av pent vær. Og mat. Masse mat. Som matskribent har jeg ikke noe som helst i mot å ta med meg jobben på ferie. Trenger ikke å kalle det ferie en gang. «Rekker ikke å ha ferie en gang i sommer jeg. Må jobbe. Jobbe med å reise litt rundt å spise mat».  Tøft.

valgetskvaler-1Uansett hva jeg, eller du måtte kalle det, så er det sesong for meg akkurat nå til å begynne planleggingen av årets sommermatturne. Må liksom gjøre meg opp noen tanker og planer på forhånd. Så får jeg heller justere litt etter hvert.

Kjenner at Skandinavia frister i år. En skikkelig spiserundtur sammen med den gamle bobilen hadde vært noe. Særlig hvis været hadde smilt litt også. Og det har det jo tenkt til også, i drømmen min. Fint med sydenmat og varme, men sydenturer er mer en vinteraktivitet i hjernen min akkurat nå. Så vakkert som det er her oppe i nord så skulle det strengt tatt vært bommer ved tysklandsgrensa i sommerhalvåret. Hadde det ikke vært for alt regnet her oppe da.

Så da får det bli Skandinavia da og tar med i vurderingen Finland også, selv om Finland strengt tatt ikke hører til Skandinavia.

Men i hvilket land passer best slik at jeg kan spise og skrive om det. Her hadde det vært fint med noen tips fra dere, og imens legger jeg opp en liten drømmerute så lenge. Ikke for at det blir sånn nødvendigvis, men fint å ha noe å starte med.

Første stopp fra der jeg bor ville nødvendigvis blitt Moss. Og når man først står der på Mossekaia og venter på en ferge, så hvorfor ikke gå for Mosse-spesialiteten Pølse i vaffel. Lenge siden jeg har spist denne varianten, og minnes at jeg ikke fikk noen ny favoritt den gang. Men er selvfølgelig ikke uvillig til å gjøre et nytt forsøk.

Der har du meg, villig til å prøve det meste så lenge det kan spises. Syltetøy på, er dog helt utelukket. Denne spesialiteten skal etter sigende være noe mesterkokk Eivind Hellstrøm fant på da han jobbet i onkelens pølsekiosk på Melløs stadion tidlig på sekstitallet, og den har blitt en stor suksess i ettertid. I hvert fall i Moss og området rundt.

Selv om jeg helt sikkert er sulten (pleier ofte å være det), så får det klare seg med en eneste tenker jeg. Og så får jeg heller skjerpe appetitten til jeg har komet over til Horten med ferga. For på ferga blir det ikke noe spising. Kjedelige bagetter til alt for høye priser etter min mening. Men fergeturen er fort unnagjort og så er man i Vestfold. Og naturlig nok er Horten den første byen man møter. Av den enkle grunn at det er der ferga fra Moss legger til land.

I følge nettstedet Horten.net, har ikke denne byen noen matrett som representerer byen på en god måte. Men i følge samme nettsted så skal visst Hong Kong House i Storgata 6 være bra. Det sett i sammenheng med snau pølsespising i Moss, gjør at jeg ikke ser noen grunn til at det ikke blir kinesisk til lunsj denne dagen. Og skulle ikke deres åpningstider passe med min timeplan, er alternativet Traktern på hjørnet av Storgata og Falsens gate.

Her har jeg spist noen ganger og har alltid vært veldig fornøyd med det jeg har blitt servert av den hyggelige betjeningen. Og blir det til at jeg spiser der, så setter jeg av tid til en skikkelig god kopp kaffe på samme stedet. Kanskje med en liten velsmakende kakebit til også.

Men videre må jeg jo, så jeg setter den gamle bobilen Ottmari i gir og setter kursen sydover.  Nå er verken jeg eller Ottmari veldig begeistret for verken motorveiutsikt eller motorveimat dersom det kan unngås. Har aldri helt forstått hvordan disse veikroene langs norske motorveier kan få til å servere så smakløs og kjedelig mat

Unntak finnes, men det er langt i mellom dem. Lover dog at jeg skal skrive om dem når de dukker opp. Og har du noen anbefalinger så kom gjerne med dem.

valgetskvaler-2Uansett på denne turen er ikke det noe problem. Jeg velger nemlig indre vei til Tønsberg, og ved Jarlsberg travbane tar jeg av til venstre og fortsetter vei 303 sydover. Ikke for at jeg har funnet noen spisesteder langs denne veien å anbefale, men for dette er en vei med betraktelig mye penere utsikt enn E18. Etter min mening da. Selvfølgelig mye mer tidskrevende, og ikke førstevalget når jeg har dårlig tid. Men dårlig tid skal man jo ikke ha når man er på tur. Så det så

Alt for mett til å stoppe for påfyll i Tønsberg, selv om det sikkert er mange utmerkede spisemuligheter der. Men når jeg ankommer Sandefjord langs riksvei 303, så stiller saken seg helt annerledes må vite. For etter mine beregninger er klokka da akkurat i middagstid.

I Sandefjord spiste jeg en gang for mange år siden den beste Steinbiten jeg noensinne har satt tenner i. Nå ser jeg til mein skrekk at gjentagelse av det umuliggjøres da det ser ut til at den restauranten ikke lenge eksisterer.  Men velger jeg å leve med den skuffelsen, og fortsatt vil fylle magen med sjømat, så prøver jeg nok sikkert Brygga 11, sjømatrestauranten til Bocuse d’Or-vinner Geir Skeie.

Skulle derimot skuffelsen over manglende steinbit i verdensklasse bli så stor at jeg ikke vil vise meg blant folk, så blir det nok proviantering hos delikatessebutikken Matlykke i Torgata 18. Noen poser med utvalgte delikatesser fylles der før jeg setter kursen ut til en koselig og stille strand jeg vet om i nærheten. Det skal nok få humøret på plass igjen, tenker jeg.

Med unntak av den delen med steinbitskuffelsen, har jeg nemlig prøvd den kombinasjonen at mat fra matlykke og nevnte strand, og den kan anbefales veldig. Sitte der i sommerkvelden og kose seg med stillheten, sjøutsikt og utvalgte delikatesser. Og fordelen med å eie en gammel bobil er jo at når magen sier stopp, og mørket har lagt seg, så kan jeg bare trille inn i senga og la natten klare seg selv.

Og mens jeg ligger der, mett og fornøyd, melder det neste av valgets kvaler seg. Er jo i Sandefjord. Skal jeg ferge meg over til Sverige, eller fortsette matreisen sørover.

Men det får bli et valg jeg tar når jeg våkner igjen…

Skrevet av Per Sibe

(Besøkt 79 ganger, 1 besøk i dag)