Det påstår i hvert fall Husfrua. Jeg er delvis enig med henne i det. Delen med godt er jeg helt enig i og vel så det. Men enkelt?  Vel det kommer vel litt an på i hvilken sammenheng du bruker utrykket. Enkelt som i, enkelt å spise, er jeg helt enig i under forutsetning av at du ikke akkurat har fått på deg den hvite penskjorta.

Da er det plutselig ikke så enkelt lenger. Stekt løk i samhandling med karbonadesmørbrød har nemlig en vane med å havnen på disse pene skjortene.  Og alltid på et sted som dressjakka ikke dekker til.

Det er jo ofte en sammenheng mellom penklær og karbonader. Sammenhenger som konfirmasjon, bryllup, firmafester, jubileer og andre tilstelninger som er forbundet med finklær og koldtbord.

karbonader005Og koldtbord uten karbonader er vel ikke noe egentlig koldtbord. Ikke i tradisjonell forstand i hvert fall. Igjen har dette noe med nostalgi å gjøre for meg.

Jeg blir alltid litt skuffet dersom ikke koldtbordet har et innslag av så vel karbonader, som av stekt løk, til å toppe smørbrødet med. Dog må jeg innrømme at det ikke alltid er at jeg forsyner meg av det, det er ofte nok av andre retter og ødelegge skjorta og derved humøret til Husfrua med, men det må liksom være til stede dersom bordet skal få høyeste terningkast av denne matmonsen.

Men det når man kommer til enkelt, som i enkelt å lage, uenigheten min begynner å gjøre seg gjeldene. I hvert fall dersom man legger til ordet gode og setningen blir Enkelt å lage gode karbonader. For min mening, som jeg tillot meg å ytre overfor husfrua, var at det var det ikke.

Les også: Hjemmelagde karbonader | Viltkarbonader | Karbonader av rein

Joda, det er det responderte Husfrua med litt sånn innslag av svart i blikket dere vet. At jeg i det hele tatt kunne trekke sannhetsgehalten hennes i tvil når det kom til matlaging var langt over grensen til ting man tillater seg.

Med en stemme fylt med angst forandret jeg jeg påstanden min til, vanskelig for meg å lage. Det hjalp, kjente jeg med en gang. Husfrua tilga meg på stedet og storsinnet fikk jeg et tilbud om at hun kunne lære meg å lage karbonader. Og hvor enkelt det var. Et tilbud jeg ikke på noen måte torde og ikke ta i mot.
Så med handlelapp og lærevillig blikk ble jeg sendt i butikken. Her skulle det handles inn karbonadedeig, løk og krydder.

karbonader001Tanken om å kjøpe en ferdig pakke karbonader, og dermed unngå kurs var til stede må innrømmes. Selvfølgelig torde jeg ikke det, men tanken slo meg. Faktisk så mye at jeg var helt borte ved hylla for karbonader og tilsvarende kjøttvarer før jeg snudde.

Selv om jeg ikke våget å kjøpe noen så fikk jeg meg i hvert fall litt hoderisting og en forundret latter. De er helt utrolige i sin kreativitet disse matvareprodusentene. Hva de finner på. For der i hylla kunne du nemlig få kjøpt ikke mindre enn håndstekte karbonader. Selvfølgelig  fikk du kjøpt andre varianter også, men de håndstekte var de som gjorde mest inntrykk på undertegnede.

Tenk over det et øyeblikk. Håndstekte karbonader. Har de ansatt en del klarsynte medium for å steke disse. Sånne med varme hender. Eller er det en annen forklaring. Skjønte at det problemet kommer jeg til å bruke en del grubletid på fremover.

Men det måtte bli fremover. Hjemme ventet det kurs, så jeg  rev meg løs fra håndstekte karbonader og andre lure reklametriks.

Turen hjem gikk greit og på kjøkkenet sto Husfrua klar med lære bort minen sin.  Obligatorisk håndvask og påføring av forklede forklarte at i dag skulle jeg få delta aktivt selv. Heldigvis under kyndig veiledning. Det hjelper det.
Og det var ganske enkelt faktisk. Karbonadedeigen ble lagt i en plastbolle i en størrelsesorden på cirka 500 gram. Så var det salt og pepper selvfølgelig. I følge husfrua så var det omtrent en dæsj salt og en halv dæsj pepper.

karbonader003Omsatt i måleenheter for oss amatører regnet jeg ut at en dæsj, i dette tilfellet, tilsvarte en teskje. Men som sagt, det var i dette tilfellet. Begrepet dæsj er nemlig veldig fleksibelt. Husfrua ville ha i noen biter med rå løk, og da ville jeg det også så klart
Bindemiddel må man også ha. Potetmel eller egg er visst godkjent hos de fleste, men ikke hos husfrua. Her var det rent vann som gjaldt. En halv desiliter eller der omkring.

Salt, pepper, løkbitene og karbonadedeigen eltes sammen med varsomme hender. Ikke masse grovarbeid her. Og så kan man røre vannet inn deigen. Enkelt rett og slett.

Ta det hele ut av bollen, og i følge oppskriftsbøker så skal deigen nå formes til flate kaker. Men her kom trikset fra kokka. Rull deigen til en pølseformet rull og skjær den etter samme prinsipp som når du skjærer brød i tykke skiver. Mye enklere å få det til å se ut som karbonader og ikke som noe annet man ikke har lyst til å tenke på en gang.

Og det var det. Også litt steking da så klart. Hvis du da ikke er spesielt begeistret for tartar. Som krever litt andre ingredienser i tillegg. Og det igjen gjør det jo til en helt annen rett, og passer bedre i en annen artikkel.

Karbonader derimot, bør stekes på relativt sterk varme, og de skal stekes i smør eller margarin. I følge Husfrua margarin. Smør i følge meg. I hvert fall ikke olje, i følge oss begge. Godt å kunne enes om noe. Brunes på begge sider og så setter du ned varmen og ettersteker på svak varme et par tre minutter.

karbonader002Stekt løk hører helt klart med til karbonader. Og da snakker vi ikke sprøstekt. Nei, gylden myk og saftig der den ligger på toppen av karbonaden skal den være. Og det viste seg enkelt å få til det også.

Skjær opp løken og la den surre i stekepannen som er tilsatt smør eller margarin til den er gylden. Litt sukker mot slutten er også å anbefale dersom du vil ha den gylden og blank. Smak gjerne til med litt salt. Svak varme så du ikke svir den, så beregne litt tid på løken. Det går fort et kvarters tid.

Så står du der da. Med deilige hjemmelagde karbonader, masse gyldenstekt løk og ikke minst et hav av muligheter.

Uavhengig av om det skal være middagsmat du lager eller smørbrød. I dette tilfellet hadde Husfrua bestemt at vi snakket middag, så da ble det hasselbakte poteter til. Noe som på ingen måte var noen dårlig ide.  Men hvordan de potetene ble til, er en helt annen historie.

Skrevet av Per Sibe

(Besøkt 332 ganger, 1 besøk i dag)