Det første man skal gjøre når man skal kombinere god vin med god mat, er å simpelthen glemme alt om etablerte regler om hva man skal og ikke skal, men heller velge å følge sine egne erfaringer og ideer. Velg den vinen du har lyst til å drikke, for sannsynligvis har valget liten innflytelse verken i den ene eller andre retningen på smaken på maten, på gleden av opplevelser som film/TV eller spill på https://cadabrus.com/no/, eller på gleden ved å være i godt lag. Og det ligger mye gammel ”overtro” til grunn for dette.

Hvilken vin til hvilken mat og kos?

For eksempel het det seg tidligere at man skulle velge hvitvin til fisk, og rødvin til kjøtt, og andre når man drikker uten å spise. Noe som var både fornuftig og riktig, på grunn av at røde og hvite viner en gang hadde forskjellige egenskaper, basert på hva de var laget av. Hvite viner var som regel både lette og flyktige, mens røde viner som inneholdt garvesyre, ofte hadde et betraktelig tyngre preg i smaken.

I våre dager er ikke dette helt riktig lenger, da man kan få tyngre hvitviner og svært lette rødviner, noe som snur opp og ned på den regelen. Andre viner igjen er laget spesielt for å drikkes alene eller til desserter, og disse finnes i begge fargevariasjoner, både rød og hvit.

Dessuten har mange viner forskjellige egenskaper hva aroma angår, og tradisjonelt sett er eple, pære og forskjellige sitrusfrukter  ofte forbundet med hvitvin, mens solbær, kirsebær og andre mørke bær var forbeholdt de røde vinene.  Når det kommer til krydder og blomsteraromaer er dette noe de til alle tider har delt, og i den senere tid har den teknologiske utviklingen av vin også gjort at det er blitt mulig å kombinere begge disse vinenes egenskaper på en slik måte at man mer eller mindre ikke lenger behøver å ta høyde for hva man spiser, ved valg av en god vin til.

Ost og vin til dessert

Etter et godt måltid er det alltid godt med en god dessert, og stadig fler får øynene opp for den spennende kombinasjonen ost og vin kan tilby, spesielt i forbindelse med selskaper hvor denne desserten vil utgjøre en naturlig overgang fra selve måltidet, til den rene hyggen med vin og eventuelt småsnack etterpå.

De aller fleste forbinder gjerne ost og vin med rødvin, hvilket sikkert er riktig nok, men det er ingenting i veien for at også hvitvinen presenteres i denne sammenhengen. Spesielt de litt søtere variantene med naturlig fruktsyre. Dessuten er det stor forskjell på oster, og det er slett ikke alle som går like godt sammen.

Saltede oster er lite heldige sammen med viner med mye garvesyre, og søte oster bør unngås i kombinasjon med de tørreste hvitvinene. Modne oster igjen, krever viner med mye fylde og relativt høyt alkoholinnhold.

På mange ostebord finner man ofte til dels bløtere smøreoster som for eksempel blåskimmeloster med mye smak, hvilket er praktisk med tanke på å smøre på eksempelvis kjeks, men disse ostene er generelt lite egnet å spise sammen med vin. De blir simpelthen for dominerende i smaken til dette, men kan nytes eventuelt med akevitt eller en bitter i stedet for.

Oster som brie og camembert er som regel både unge og i ostesammenheng relativt smaksnøytrale, og passer fint sammen med nesten alle typer vin. Er brien eller camemberten godt modne eller fullmodne, bør man vurdere en variant av hetvin isteden., eller en svært robust variant av rødvin.

Er man usikker på hvilke oster som passer sammen med hvilke viner, kan man alltids i forkant av større middager invitere venner og kjente på vin- og ostesmaking for moro skyld, og så notere seg hvilke kombinasjoner som smaker best. Det er også viktig å merke seg at det er ikke alle typer kjeks som passer heller, så det er bare å prøve seg frem til hvilke kombinasjoner man ønsker å servere. Og drikker man ikke alt kan man korke den igjen.

Om å fremstille øl og vin i Norge

I Norge har ølbryggingen vært en vesentlig del av hverdagen i over tusen år, faktisk var det en periode lovbestemt at alle gårdene skulle brygge øl til spesielle høytider, og gjorde de ikke dette, vanket det straff for de skyldige.

I våre dager er det ikke lenger noe slikt påbud, men mange opprettholder tradisjonene på hobbybasis, rett og slett fordi de synes det er en hyggelig geskjeft å sysselsette seg med, og fordi det ferdige resultatet, med litt hell, faktisk også smaker godt.

Det er tillatt å fremstille alkohol til eget bruk i Norge, så fremt dette skjer ved gjæring, og man ikke benytter hverken destillering eller nedfrysing som en del av prosessen. Dette fordi ølet, eller vinen, da blir til brennevin, hvilket ikke er tillatt å fremstille i Norge, med mindre man har en spesiell tillatelse til dette.

Har man tilberedet sitt eget øl eller vin, gjelder de samme regler her som med alkohol ellers. Det er lov å nyte det selv, på betingelse av at man er over 18 år gammel, og det er lov å dele med venner og familie, så lenge det ikke er penger involvert. Enkelte minibryggerier har søkt om, og fått tillatelse til, å selge egenprodusert øl i forbindelse med matservering i egen restaurant, men de betaler da skatt og avgift på dette i henhold til gjeldende lovverk, på lik linje med importert eller kjøpt alkohol.

Som en kuriositet kan det nevnes, at det er lov å lage både øl og vin i Norge, øl også selv om man er under 18 år gammel, men det er forbudt å gi det bort, eller drikke det selv.

(Besøkt 386 ganger, 1 besøk i dag)