Mens de gamle grekerne og romerne gjerne oppbevarte vinen sin i åpne amforaer, ble det etterhvert glassflaskene som fikk den dominerende rollen i så måte, ikke minst fordi små flasker er enklere å forholde seg til i detaljhandelen, samtidig som de er betraktelig enklere å håndtere. Videre var de lette å forsegle med en propp av kork, og de var lette å åpne igjen. Bare man hadde det rette verktøyet, vel og merke. Og her er det den finurlige vinåpneren, eller korketrekkeren som den også kalles, kommer inn i historien..

Vinåpnere finnes i dag i alle mulige varianter og fasonger, men i basis er de alle like. De består alle av en spindel som skrus ned i proppen i en flaske, som deretter trekkes ut og innholdet i flasken blir tilgjengelig. Dette kan så enten gjøres manuelt med de enkleste variantene av vinåpnere, eller det kan gjøres med mer avanserte utgaver. Mange av dem nå også med motor og er batteridrevet. Men de manuelle vinåpnerne er nok mest populære. Annet eksemple på manuell vinåpner.

Mulighetene er mange, og i tillegg til det rent tekniske, kan man selvfølgelig også få forseggjorte vinåpnere med flotte utsmykninger og graveringer, de finnes i gavesett med skjenkehetter og termometer, ja til og med på lommekniver har de funnet veien, noe mange nok har satt stor pris på opp igjennom årene.

Kelnere har for øvrig ofte sine egne personlige vinåpnere med kniv og flaskeåpner på også, og mens den tradisjonelle vinåpner skrus ned i korken med solens retning, finnes de selvfølgelig også i spesielle utgaver for venstrehendte, hvor de så skrus motsatt.

(Besøkt 120 ganger, 1 besøk i dag)